STOPP PRIDE
Visste du at
Pride er en politisk markering
eid av en politisk interesseorganisasjon
med en politisk agenda
Her får du dokumentasjon på hva Pride er, hvem som arrangerer Pride og definerer politikken bak.
Last ned ressurser her for å stoppe eller unngå tvungen
Pride på skole, barnehage eller arbeidsplassen.
Hva er problemet med Pride?
1
Pride er en politisk markering
Har du lurt på hvorfor Stortinget ikke flagger med Prideflagget? Kanskje visste du det ikke engang? Dette skyldes at sekretariatslederen har vurdert Pride som en politisk markering.
Hvis Stortinget ikke flagger for politiske markeringer, bør vi stille spørsmål til hvorfor arbeidsplassen, skolen og barnehagen tvinges til å flagge for å vise seg "inkluderende".
2
Både Pride og deres støttespillere definerer Pride som politisk
Det kan være vanskelig å argumentere mot Pride når retorikken tilsier at Pride kun handler om inkludering og kjærlighet.
Men Pride defineres som en politisk markering, som opprør og kamp av dets arrangører, av politiske partier og trossamfunn.
Er det riktig at barn skal være målgruppe for politiske kamparenaer i skole og barnehage?
3
Pride eies av Foreningen FRI som er en politisk interesseorganisasjon
Foreningen FRI eier Pride Oslo AS, Drammen Pride AS, og flere andre Priderelaterte organisasjoner. Foreningen FRI er også hovedarrangør av Pridearrangementer over hele landet.
FRI og Pride er uløselig knyttet sammen fordi det var FRIs forløperorgansiasjon DNF-48 som arrangerte de første markeringene i Norge i 1972/73 (i Bergen) og i 1974 (i Oslo). Uten FRI hadde det ikke eksistert Pride i Norge.
4
Dette vil Pride - politikken som følger paraden
Bak flagg, parader og slagord ligger konkrete politiske mål for å omdefinere og prege familie, kjønn, skole, seksualitet, trosfrihet og statlig styring. Punktene er hentet fra FRIs politiske program:
-
Ekteskap skal inkludere flere enn to personer og flere enn to kjønn.
-
Ett barn skal kunne ha flere enn to juridiske foreldre.
-
Polyforhold (flere enn to) skal likestilles med vanlige parforhold.
-
Surrogati skal åpnes som lovlig ordning.
-
Norge skal få et tredje juridisk kjønn.
-
Barn og unge skal velge garderobe, gruppe og idrett etter sine følelser, ikke biologisk kjønn.
-
Kjønn skal ikke lenger være en fast og naturlig registrering.
-
Alle barn i barnehagen skal lære om kjønns- og seksualitetsmangfold.
-
Skolen skal drive normkritisk undervisning om kjønn og seksualitet.
-
Sexkjøpsloven skal bort.
-
BDSM og fetisj skal normaliseres og beskyttes av staten.
5
Flertallet ønsker ikke Pride i skolen eller barnehagen sin
Meningsmålinger og undersøkelser fra de siste tre årene viser tydelig at majoriteten av befolkningen ikke ønsker at Pride tvinges inn i skoler og barnehager som en obligatorisk markering.
De fleste vet ikke at de har rettigheter, både som foreldre og elever selv, til å ikke bli påtvunget politiske markering eller til å måtte velge side i verdispørsmål som bryter med deres egen overbevisning. Derfor har vi laget ressurser som utruster deg til å enten stoppe Pride eller unngå deltakelse.
6
Signer opprop mot pride-tvang i skoler og barnehager
Tvungen pride-markering, obligatorisk deltakelse og pride-flagging i klasserom og fellesarealer bryter med rettigheter til foreldre, elever og barn. Rektorer og styrere er pliktige til å overholde loven og rettighetene, men hovedregelen er at det gjør de oftest ikke, og dette går negativt ut over foreldre og elever.
Signer oppropet som skal leveres til Stortingspresidenten ved skolestart august 2026
7
Slik kan du stoppe eller unngå Pride ved hjelp av vår advokat
Her kan du laste ned en juridisk vurdering fra advokat som klargjør dine rettigheter og skolens plikter etter loven og retningslinjer. Dokumentet kan du bruke som grunnlag og vedlegg til rektor i skolen for å enten stoppe pride, få fritak eller alternativt opplegg.
I tillegg kan du laste ned brevmal som henvendelse til skolen, enten som enten forelder eller som elev. Elever fra 15 år har selv rett til å kreve fritak. Alle elever har forøvrig rett til å kreve at rektor skal ivareta deres lovbestemte rettigheter.
Nedenfor er en video som forteller hvordan advokatskrivet kan brukes. Lykke til!
Gjennomgang av juridisk vurdering av advokat for å stoppe tvungen Pride på skolen.
Slik bryter rektorer og skoler dine rettigheter ved tvungen pride fordi de selv liker pride, eller fordi Utdanningsdirektoratet mener pride representerer statens verdier.
Lovverket
Juridiske rettigheter for foreldre, elever og barn ved tvungen eller obligatorisk Pride-markering i skoler og barnehager
Følgende rettigheter og lovbestemmelser kan påberopes når Pride-markeringer, flagging, symbolbruk eller tilslutningspregede aktiviteter gjøres tvungne, obligatoriske eller gjennomføres på en måte som krenker foreldres og elevers rettigheter.
1. Opplæringsloven § 1-3 – samarbeid med hjemmet og respekt for overbevisning
Skolen skal samarbeide med hjemmet og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Det betyr at rektor og skoleeier ikke kan avvise foreldres eller elevers innvendinger bare fordi de selv mener Pride er positivt. De må konkret forklare hvordan foreldres og elevers rettigheter blir ivaretatt.
2. Opplæringslovens formål og verdigrunnlag – respekt, åndsfrihet, kritisk tenkning og elevens beste
Opplæringen skal bygge på kristen og humanistisk arv og tradisjon, skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, vise respekt for den enkeltes overbevisning og fremme kritisk tenkning. Verdiene skal prege skolens møte med elevene og hjemmene, og elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at skolen ikke uten videre kan arrangere pride-markering, men må vurdere hvordan barn og elever som havner i utenforskap av pride, faktisk blir ivaretatt.
3. Krav om saklig, objektiv, kritisk og pluralistisk opplæring
Når skolen tar opp livssynsnære eller omstridte spørsmål, må det skje saklig, objektivt, kritisk og pluralistisk, uten indoktrinering eller utilbørlig press. Det betyr at undervisning om temaer kan være lovlig, men at markeringer og aktiviteter ikke kan gjennomføres slik at elever presses til tilslutning.
4. Opplæringsloven § 12-2 – rett til et trygt og godt skolemiljø
Alle elever har rett til et skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Hvis en Pride-markering oppleves som påtrengende, ekskluderende eller belastende, har eleven rett til at skolen tar dette på alvor.
5. Opplæringsloven § 12-3 – vern mot krenkelse, diskriminering og utenforskap
Skolen skal arbeide mot enhver form for mobbing, diskriminering og krenkelse. Dersom Pride-opplegg i praksis skaper stempling, sosialt press eller utenforskap for elever som ikke vil delta, kan dette utløse skolens plikt til å gripe inn.
6. Opplæringsloven § 12-4 – skolens aktivitetsplikt
Dersom en elev ikke har det trygt og godt, må skolen undersøke saken, vurdere tiltak og følge opp. Det betyr at rektor ikke kan bagatellisere meldinger om press eller utrygghet knyttet til Pride-markeringer. Løsningene må være reelle og verdige.
7. Opplæringsloven § 14-6 – rett til fritak fra konkrete aktiviteter
Elever har rett til fritak fra aktiviteter de, på grunn av religion eller livssyn, opplever som i strid med sin overbevisning eller som krenkende eller støtende. Dette gjelder ikke fritak fra læreplanmål generelt, men fra konkrete aktiviteter og former for deltakelse, som markeringer, symbolbæring, promotering eller bestemte oppgaver. Tvungen Pride-markering uten reell fritaksmulighet eller likeverdig alternativ bryter med denne retten.
8. Opplæringsloven § 27-1 – vern mot budskap som påvirker holdninger og verdier
Skolen skal beskytte elever mot reklame og budskap som i sterk grad påvirker holdninger, oppførsel og verdier. Hvis Pride-tiltak i realiteten fungerer som kampanje, slagordbruk eller politisk påvirkning, må skolen kunne begrunne hvorfor dette likevel er innenfor loven og skolens mandat.
9. Barneloven § 30 – foreldrerett og oppdrageransvar
Foreldre har rett og plikt til å ta avgjørelser i barnets personlige forhold og sikre oppdragelse og utdanning tilpasset barnets behov og tro. Skolen og barnehagen må derfor vise respekt for foreldreansvaret og unngå at barn reelt tvinges inn i markeringer som kolliderer med hjemmets overbevisning.
10. EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 2 – foreldres rett i utdanning og undervisning
Staten skal utøve sine oppgaver i utdanning og undervisning med respekt for foreldres religiøse og filosofiske overbevisning. Skolen kan undervise om temaer i læreplanen, men kan ikke gjøre barn og elever til deltakere i ideologiske eller verdipolitiske markeringer uten å ta hensyn til denne retten.
11. Barnekonvensjonen artikkel 14, 29 og 30 – barns tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
Barn har egne rettigheter til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og opplæringen skal forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn med respekt for foreldre og egen kultur. Dette styrker vernet mot at barn utsettes for ensidig press i livssynsnære spørsmål.
12. Diskrimineringsloven §§ 6 og 24 – vern mot diskriminering på grunn av religion og livssyn
Elever og foreldre kan ikke forskjellsbehandles eller presses fordi de har en annen religiøs eller filosofisk overbevisning enn skolens eller flertallets. Offentlige myndigheter har også en aktiv plikt til å arbeide mot diskriminering.
13. Forvaltningsloven §§ 11, 17 og 25 – krav til saklig og juridisk forsvarlig behandling
Når foreldre eller elever henvender seg til skolen, kan ikke rektor svare med en lenke, en standardsvar-mal eller en personlig mening. Skolen må veilede, opplyse saken og gi et konkret, saklig og juridisk begrunnet svar.
Dine rettigheter består - ikke gi deg!
Ingen rektor, skoleeier eller barnehageeier står fritt til å gjøre Pride til en obligatorisk markering fordi det går på bekostning av foreldrerett, barns samvittighetsfrihet, retten til fritak, retten til et trygt miljø eller kravet om saklig og pluralistisk opplæring uten holdningspåvirkende reklame.