STOPP PRIDE
Bakgrunnen for oppropet:
Tvungen pride-markering, obligatorisk deltakelse og pride-flagging i klasserom og fellesarealer bryter med rettigheter til foreldre, elever og barn. Rektorer og styrere er pliktige til å overholde disse, men hovedregelen er at det gjør de oftest ikke, og det går negativt ut over foreldre og elever.
Vi som undertegner dette oppropet, ber rektorer, styrere, kommuner, fylkeskommuner og andre skole- og barnehageeiere ta sitt ansvar på alvor og ivareta foreldre og elevers rettigheter når det planlegges eller gjennomføres Pride-markeringer, Pride-flagging, symbolbruk, temadager, samlinger eller undervisningsopplegg knyttet til Pride i skoler og barnehager.
Dette oppropet bygger ikke på at skolen eller barnehagen skal være uten verdier. Tvert imot. Opplæringen skal etter loven bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, som menneskeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet. Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, vise respekt for den enkeltes overbevisning, fremme demokrati og lære barn og unge å tenke kritisk og handle etisk. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn.
Nettopp derfor må skoler og barnehager være særlig varsomme når de tar inn markeringer og symboler knyttet til omstridte og livssynsnære spørsmål. Undervisning om slike temaer må være objektiv, kritisk og pluralistisk, uten indoktrinering og uten utilbørlig press. Å gi Pride oppslutning i skolen mot elevers eller foreldres vilje bryter med dette.
Pride er politisk
Pride fremstilles ofte som en generell markering av respekt og inkludering. I praksis er Pride en organisert og profilert markering med politiske symboler, budskap og forventninger knyttet til kjønn, identitet, seksualitet og samfunnssyn. Fri skriver selv på sine nettsider at Pride er politisk, og at det ikke ville vært Pride i Norge uten Fri.
Når en politisk markering gjøres til en del av skolens eller barnehagens profil, eller legges inn i obligatoriske rammer, oppstår en reell rettighetsutfordring. Barn og elever kan da bli satt i en situasjon der de forventes å delta, identifisere seg med eller tie om innvendinger mot noe som ligger tett på familiens religion, livssyn eller filosofiske overbevisning. Det er ikke i tråd med lovens krav om respekt for den enkeltes overbevisning og samarbeid med hjemmet.
Problemet blir særlig alvorlig når Pride gjøres til en markering alle skal omgis av og forholde seg til: gjennom flagg i skolegården, dekor og slagord i klasserom og fellesarealer, felles samlinger, kampanjemateriell, symbolbæring eller øvelser der barn og elever forventes å uttrykke støtte eller ta stilling. Dette er særlig problematisk når markeringen gjøres obligatorisk, når elever pålegges å promotere eller arrangere, eller når det skapes sosialt press og stempling av dem som avstår.
Opplæringsloven gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, inkludering og læring. Dersom en Pride-markering eller måten den gjennomføres på skaper press, utrygghet eller utenforskap, kan ikke skolen avvise dette med at Pride oppleves positivt for andre. Den må undersøke saken, vurdere tiltak og sikre reelle løsninger.
Lovverket gir også rett til fritak fra konkrete aktiviteter som eleven eller foreldrene, ut fra religion eller livssyn, opplever som i strid med sin overbevisning eller som krenkende eller støtende. Dette gjelder ikke fritak fra læreplanens kompetansemål, men fra konkrete aktiviteter og former for deltakelse. Pride er ikke et eget læreplanmål. Derfor kan ikke skolen gjøre Pride-markeringer obligatoriske uten samtidig å sikre reell adgang til fritak og et likeverdig, pedagogisk forsvarlig og ikke-stigmatiserende alternativ.
Foreldre har etter loven et grunnleggende ansvar for barnets oppdragelse, og staten skal utøve sin rolle i utdanning og undervisning med respekt for foreldres religiøse og filosofiske overbevisning. Det betyr ikke at foreldre har vetorett mot at skolen omtaler vanskelige temaer. Men det betyr at skolen og barnehagen ikke kan gjøre barn til deltakere i markeringer som går lenger enn nøktern, faglig og pluralistisk undervisning.
Dette gjelder også i barnehagen. Små barn har særlig behov for trygge og forutsigbare omgivelser, og skal ikke brukes som mottakere av kampanjepregede budskap de ikke kan forstå eller ta stilling til. Når barnehager flagger, dekorerer, samler barna rundt Pride-tematikk eller gjør dette til en del av sin profil utad, reiser det spørsmål om hvor grensen går mellom inkluderende omsorg og livssynspåvirkning. Også her må foreldreretten, barnets beste og respekten for familiens overbevisning veie tungt.
Oppropet ber derfor rektorer, styrere og skoleeiere om å legge følgende til grunn:
Skoler og barnehager skal bygge på lovens verdigrunnlag og formål, ikke på forventning om tilslutning til politiske eller ideologiske markeringer. De skal møte barn, elever og hjem med respekt, og vise særlig varsomhet i spørsmål som berører religion, livssyn, kjønn, identitet og seksualitet. Undervisning om slike temaer må være saklig, objektiv, kritisk og pluralistisk.
Pride-markeringer, symboler og aktiviteter må ikke organiseres slik at barn og elever utsettes for press, stempling, utenforskap eller påtvungen deltakelse. Der det oppstår samvittighets- eller livssynskonflikter, må det gis reelt fritak eller et likeverdig alternativ. Foreldres rett til informasjon, medvirkning og ansvar for egne barn må respekteres.
Derfor oppfordrer vi alle ansvarlige ledere i skoler og barnehager til å avstå fra å gjøre Pride-markeringer og Pride-flagging obligatorisk eller normerende i institusjonens fellesskap. Eventuelle opplegg om temaet må gjennomføres innenfor lovens rammer, med respekt for foreldreretten, barnets beste, elevenes rett til et trygt og godt miljø og skolens plikt til å handle i samarbeid og forståelse med hjemmet. Dette er ikke et krav om mindre respekt, men om mer rettssikkerhet, større ansvarlighet og større troskap mot skolens og barnehagens egentlige samfunnsoppdrag.
Juridiske rettigheter for foreldre, elever og barn ved tvungen eller obligatorisk Pride-markering i skoler og barnehager
Følgende rettigheter og lovbestemmelser kan påberopes når Pride-markeringer, flagging, symbolbruk eller tilslutningspregede aktiviteter gjøres tvungne, obligatoriske eller gjennomføres på en måte som krenker foreldres og elevers rettigheter.
1. Opplæringsloven § 1-3 – samarbeid med hjemmet og respekt for overbevisning
Skolen skal samarbeide med hjemmet og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Det betyr at rektor og skoleeier ikke kan avvise foreldres eller elevers innvendinger bare fordi de selv mener Pride er positivt. De må konkret forklare hvordan foreldres og elevers rettigheter blir ivaretatt.
2. Opplæringslovens formål og verdigrunnlag – respekt, åndsfrihet, kritisk tenkning og elevens beste
Opplæringen skal bygge på kristen og humanistisk arv og tradisjon, skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, vise respekt for den enkeltes overbevisning og fremme kritisk tenkning. Verdiene skal prege skolens møte med elevene og hjemmene, og elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at skolen ikke uten videre kan arrangere pride-markering, men må vurdere hvordan barn og elever som havner i utenforskap av pride, faktisk blir ivaretatt.
3. Krav om saklig, objektiv, kritisk og pluralistisk opplæring
Når skolen tar opp livssynsnære eller omstridte spørsmål, må det skje saklig, objektivt, kritisk og pluralistisk, uten indoktrinering eller utilbørlig press. Det betyr at undervisning om temaer kan være lovlig, men at markeringer og aktiviteter ikke kan gjennomføres slik at elever presses til tilslutning.
4. Opplæringsloven § 12-2 – rett til et trygt og godt skolemiljø
Alle elever har rett til et skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Hvis en Pride-markering oppleves som påtrengende, ekskluderende eller belastende, har eleven rett til at skolen tar dette på alvor.
5. Opplæringsloven § 12-3 – vern mot krenkelse, diskriminering og utenforskap
Skolen skal arbeide mot enhver form for mobbing, diskriminering og krenkelse. Dersom Pride-opplegg i praksis skaper stempling, sosialt press eller utenforskap for elever som ikke vil delta, kan dette utløse skolens plikt til å gripe inn.
6. Opplæringsloven § 12-4 – skolens aktivitetsplikt
Dersom en elev ikke har det trygt og godt, må skolen undersøke saken, vurdere tiltak og følge opp. Det betyr at rektor ikke kan bagatellisere meldinger om press eller utrygghet knyttet til Pride-markeringer. Løsningene må være reelle og verdige.
7. Opplæringsloven § 14-6 – rett til fritak fra konkrete aktiviteter
Elever har rett til fritak fra aktiviteter de, på grunn av religion eller livssyn, opplever som i strid med sin overbevisning eller som krenkende eller støtende. Dette gjelder ikke fritak fra læreplanmål generelt, men fra konkrete aktiviteter og former for deltakelse, som markeringer, symbolbæring, promotering eller bestemte oppgaver. Tvungen Pride-markering uten reell fritaksmulighet eller likeverdig alternativ bryter med denne retten.
8. Opplæringsloven § 27-1 – vern mot budskap som påvirker holdninger og verdier
Skolen skal beskytte elever mot reklame og budskap som i sterk grad påvirker holdninger, oppførsel og verdier. Hvis Pride-tiltak i realiteten fungerer som kampanje, slagordbruk eller politisk påvirkning, må skolen kunne begrunne hvorfor dette likevel er innenfor loven og skolens mandat.
9. Barneloven § 30 – foreldrerett og oppdrageransvar
Foreldre har rett og plikt til å ta avgjørelser i barnets personlige forhold og sikre oppdragelse og utdanning tilpasset barnets behov og tro. Skolen og barnehagen må derfor vise respekt for foreldreansvaret og unngå at barn reelt tvinges inn i markeringer som kolliderer med hjemmets overbevisning.
10. EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 2 – foreldres rett i utdanning og undervisning
Staten skal utøve sine oppgaver i utdanning og undervisning med respekt for foreldres religiøse og filosofiske overbevisning. Skolen kan undervise om temaer i læreplanen, men kan ikke gjøre barn og elever til deltakere i ideologiske eller verdipolitiske markeringer uten å ta hensyn til denne retten.
11. Barnekonvensjonen artikkel 14, 29 og 30 – barns tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
Barn har egne rettigheter til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og opplæringen skal forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn med respekt for foreldre og egen kultur. Dette styrker vernet mot at barn utsettes for ensidig press i livssynsnære spørsmål.
12. Diskrimineringsloven §§ 6 og 24 – vern mot diskriminering på grunn av religion og livssyn
Elever og foreldre kan ikke forskjellsbehandles eller presses fordi de har en annen religiøs eller filosofisk overbevisning enn skolens eller flertallets. Offentlige myndigheter har også en aktiv plikt til å arbeide mot diskriminering.
13. Forvaltningsloven §§ 11, 17 og 25 – krav til saklig og juridisk forsvarlig behandling
Når foreldre eller elever henvender seg til skolen, kan ikke rektor svare med en lenke, en standardsvar-mal eller en personlig mening. Skolen må veilede, opplyse saken og gi et konkret, saklig og juridisk begrunnet svar.